Behandling

De som får diagnosen hiv i Norge får raskt tilbud om behandling. Her er en kort innføring hva det betyr for deg som pasient.

scheduleOppdatert: 05.12.2022

createForfatter: Sekretariatet

labelEmner:

Hvordan behandler man en hivinfeksjon?

En behandling som fullstenidg helbreder hiv finnes ikke – ennå. De medisinene som i dag tilbys til mennesker som lever med hiv hindrer hivviruset fra å formere seg i kroppen, dette kalles virussuppresjon.

Dersom hiv ikke blir behandlet, vil hivviruset bryte ned immunforsvaret, slik at man blir ekstra sårbar for andre infeksjoner. Hivbehandlingen gjør derimot at viruset ikke klarer å bryte ned immunforsvaret. Dersom immunforsvaret ble svekket før behandlingen begynte, vil medisinene bidra til at immunforsvaret bygger seg opp igjen. Behandlingen gjør også at hivviruset ikke formerer seg, og etter en tid på behandling får de aller fleste så lav mengde virus i kroppen at det ikke lenger er målbart. Da kan man heller ikke smitte andre med hivviruset. Dette kalles vellykket behandling.

Det finnes en rekke medisiner som sørger for å undertrykke formeringen av hivvirus i kroppen. Det foregår hele tiden forskning på og utvikling av nye medisiner som gjør dette på en mer skånsom måte for kroppen.

Når skal man begynne behandling mot hiv?

Hiv utvikler seg forskjellig hos hvert enkelt individ. Norsk forening for infeksjonsmedisin lager faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv. Det anbefales at alle som lever med en hivinfeksjon får behandling, uavhengig av hvor lave CD4-tall vedkommende har. CD4-celler er spesielle immunceller (hvite blodlegemer) og antallet CD4-celler man har i blodet sier noe om hvor godt immunforsvaret er. Det er disse CD4-cellene som hivviruset ødelegger hvis man har blitt smittet med hiv og ikke går på behandling.

Oppstart av behandling vurderes sammen av lege og pasient. Behandlingen av hiv er livsvarig, det er derfor viktig å vurdere pasientens motivasjon for å følge behandling, mulige bivirkninger, andre sykdommer og personlige omstendigheter. Det er viktig å unngå opphold i hivbehandlingen for å unngå at viruset blir resistent mot enkelte behandlingsregimer.

Hva slags medisiner får man mot hiv?

Legemidler som hemmer hiv, kalles antiretrovirale legemidler (ART). Hensikten med å ta antiretrovirale legemidler som hemmer hiv, er å bremse kroppens produksjon av virus så mye som mulig og så lenge som mulig. For å lykkes med det må de foreskrevne legemidlene tas hver dag, i rett dose, til rett tid og på rett måte.

Det finnes tre hovedkategorier medisiner som forhindrer viruset i å formere seg og spre seg i kroppen. Alle tre blir brukt i ulike kombinasjoner hos de som blir behandlet for hiv. Hver av disse kategoriene har flere undergrupper. Her i Norge kan et årsforbruk av medisiner koste opp mot 200 000 kroner.

Det er viktig at du har en god dialog med legen din om bruk av andre medikamenter, naturpreparater og kosttilskudd og eventuelle rusmidler. Effekten av andre stoffer kan ha interaksjoner med hivlegemidlene. Det vil si at de kan påvirke opptak og virkning av legemidlene. På denne websiden kan du også selv få en oversikt over interaksjoner mellom enkelte stoffer og hivmedisinene dine.

Anbud på hivlegemidler

I 2016 vedtok Stortinget Prioriteringsmeldingen. Dette betyr i korte trekk at finansieringsansvaret for medisiner ble overført til helseforetakene, med tilhørende anbudsprosesser for å oppnå konkurransedyktige priser. I anbudsprosessene vektlegges ulike aspekter ved behandling, for eksempel effekten av virkestoffene, pris, bivirkningsprofil etc. Det første anbudet på hivlegemidler ble gjennomført i 2018. Sykehusinnkjøp, som er ansvarlige for innkjøp av medisiner, har med bakgrunn i resultatene fra anbudsrunden, laget retningslinjer som legene skal følge når de skal velge hivbehandling for sine pasienter.

November 2022 ble anbudet fra den 3. runden lagt fram. HivNorge er godt fornøyd med resultatet fra anbudet. Ved dette anbudet finnes alle de prioriterte legemidlene som kombinasjons tabletter, noe som betyr at pasienten kun trenger å ta en tablett daglig. Et annet godt resultat fra dette anbudet er at anbudet og de nasjonale retningslinjene for hivbehandling samsvarer hverandre. Anbudet spesifiserer også at: Vurdering av pasienters faste medisiner er sentral ved alle konsultasjoner. Spesialistgruppen for anskaffelsen anbefaler at klinisk vurdering inkluderer mulighetene for å finne det rimeligste alternativ som dekker den enkelte pasients behov. Rangeringen for anbefalte 1. linjebehandlinger skal følges, men dersom pasienten av medisinske årsaker ikke kan bruke den rimeligste behandlingen, skal disse årsakene dokumenteres i pasientens journal.  Dette er et viktig resultat da legene kan ta medisinske vurderinger på hvilket medikament som vil være best tilpasset den enkelte pasient. Det er avgjørende at tilliten mellom lege og pasient opprettholdes og at de sammen kan velge den behandling som er til det beste for pasienten.

Disse medikamentene skal prioriteres av infeksjonslegene;

1 valg: *Delstrigo (doravirin/lamivudin/tenofovir disoproksil)

2 valg: Dovato (dolutegravir/lamivudin)

3 valg: Triumeq (dolutegravir/Abakavir/Lamivudin)

4 valg: Biktarvy (biktegravir/emtricitabin/TAF) 50/200/25mg

* Vurdering av skifte av pågående behandling til doravirin kombinasjon bør inkludere andre hensyn enn kun pris

Genvoja som mange bruker skal ut og mange vil nok bli spurt om å bytte over til andre på anbudslisten, inklusive Dovato.

Hva slags bivirkninger kan man få?

De vanligste bivirkningene ved antiretrovirale behandling kan være hodepine, muskel- og leddsmerter, diaré og kvalme, svimmelhet, dårlig appetitt, vekttap, munntørrhet, lipodystrofi, utslett ved allergi. Ofte vil bivirkningene være tydeligst tidlig i behandlingsforløpet og forsvinne etter hvert.

Det er ikke slik at du som pasient skal ha en forringet livskvalitet på grunn av bivirkninger. Dersom du har vedvarende bivirkninger er det viktig å notere seg en oversikt over hvor hyppige bivirkninger du opplever, varighet og lignende, slik at du og legen din kan diskutere videre tilpasning av din behandling.

Hastekur mot hiv: Har man blitt utsatt for en smitterisiko ved for eksempel sprøytestikk, finnes det en kur som kalles PEP, som hindrer overføring av viruset. Her kan du lese mer om PEP.

Hivforebygging med antivirale legemidler: PrEP er en antiretrovirale behandling som virker forebyggende mot hivviruset. Her kan du lese mer om PrEP.

Listen med anbefalte 1.linjebehandlinger i prioritert rekkefølge over har effekt fra 1. desember 2022 til 30.11.2024.

Les også

schedule18.01.2023

→ Kaldt gufs fra fortiden

Dagen før vi markerer at det er 40 år siden den første aidsdiagnosen ble stilt i Norge, fikk vi igjen smake på fortidens irrasjonelle frykt og sensasjonslyst rundt hiv. HivNorge ble i går gjort oppmerksom på feilaktige rykter som florerer i sosiale medier, om at tre kvinner angivelig var smittet med hiv gjennom sprøytestikk på et utested i Oslo.

schedule18.01.2023

→ Da aids kom til Norge

40 år har gått siden den første personen fikk diagnosen aids i Norge. Da fantes det ingen behandling for hiv, og samfunnet var sterkt preget av mangel på kunnskap, smittefrykt, og sensasjonsjournalistikk i pressen.